alene og forlatt

Hei fra senga!

Kommet fra jobb for ikke lenge siden, da ble det senga veldig raskt. Vermund er p militrvelse i disse dager, juhuuu! Jeg er IKKE glad i vre hjemme alene, s jeg har gruet meg veldig til disse ukene. Han dro p mandags morgen og kommer hjem igjen p neste torsdag, s tilsammen 11 dager skal vi vre borte ifra hverandre. Har hittil bare ftt noen f meldinger siden mandag, og jeg kjenner det er tungt ikke hre noe fra han. Enn en uke igjen :-(

Til vanlig nr han har vrt borte s har jeg vrt livredd. Sovet med lyset p, lagt meg i senga s fort jeg kom hjem fra jobb og blitt der resten av dagen, svidt turt pusse tennerne da jeg fler at det str noen bak meg. Ganske hysterisk med andre ord. I tillegg blir jeg alene med alle tankene mine, som gjerne gr over i det negative nr jeg er lenge alene. 

Mange tenker sikkert at det er bare bs. Er jo veldig mange som har menn som f.eks er p bortearbeid og kun ser hverandre i helgene. Men jeg og Vermund er vant til vre med hverandre, da blir det ekstra stort savn nr vi skal vre fra hverandre. Vi trives i hverandres selskap, og jeg ville ikke hatt det p noen annen mte.

Det er blitt s trygt og godt ha han rundt seg, og jeg tror det har stoppet meg fra bli ordentlig deprimert. Nr vi er sammen s blir det lettere glemme alle vonde tanker og annet skit som opptar hjernen.

Hittil har det faktisk gtt veldig greit vre alene. Men forandringen fra alle andre ganger han har vrt borte er at n har jeg Zara, s det er kanskje det som gjr det bedre. Ho har ftt ligge p gulvet p soverommet med meg, og da har jeg til og med hatt lyset av! Men jeg kjenner at jeg vkner flere ganger p natta av at ho tripper frem og tilbake p gulvet her. S vurderer om ho m ligge i gangen i natt igjen. Vi fr se!

N kjenner jeg at trttheten tok overhnd, s Godnatt fra denne damen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits