alene og forlatt

Hei fra senga!

Kommet fra jobb for ikke lenge siden, da ble det senga veldig raskt. Vermund er på militærøvelse i disse dager, juhuuu! Jeg er IKKE glad i å være hjemme alene, så jeg har gruet meg veldig til disse ukene. Han dro på mandags morgen og kommer hjem igjen på neste torsdag, så tilsammen 11 dager skal vi være borte ifra hverandre. Har hittil bare fått noen få meldinger siden mandag, og jeg kjenner det er tungt å ikke høre noe fra han. Ennå en uke igjen :-(

Til vanlig når han har vært borte så har jeg vært livredd. Sovet med lyset på, lagt meg i senga så fort jeg kom hjem fra jobb og blitt der resten av dagen, såvidt turt å pusse tennerne da jeg føler at det står noen bak meg. Ganske hysterisk med andre ord. I tillegg blir jeg alene med alle tankene mine, som gjerne går over i det negative når jeg er lenge alene. 

Mange tenker sikkert at det er bare bæs. Er jo veldig mange som har menn som f.eks er på bortearbeid og kun ser hverandre i helgene. Men jeg og Vermund er vant til å være med hverandre, å da blir det ekstra stort savn når vi skal være fra hverandre. Vi trives i hverandres selskap, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

Det er blitt så trygt og godt å ha han rundt seg, og jeg tror det har stoppet meg fra å bli ordentlig deprimert. Når vi er sammen så blir det lettere å glemme alle vonde tanker og annet skit som opptar hjernen.

Hittil har det faktisk gått veldig greit å være alene. Men forandringen fra alle andre ganger han har vært borte er at nå har jeg Zara, så det er kanskje det som gjør det bedre. Ho har fått ligge på gulvet på soverommet med meg, og da har jeg til og med hatt lyset av! Men jeg kjenner at jeg våkner flere ganger på natta av at ho tripper frem og tilbake på gulvet her. Så vurderer om ho må ligge i gangen i natt igjen. Vi får se!

Nå kjenner jeg at trøttheten tok overhånd, så Godnatt fra denne damen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Signe Katrin

Signe Katrin

24, Alta

Kategorier

Arkiv

hits