FRIKJENT

Kvelden tilbringes foran tv'n med frikjent på skjermen. Veldig bra serie som har fenget fra første episode. Anbefales!

LOPPEMARKED

Da var enda en helg over. Vi startet dagen med pannekaker til frokost før vi skulle avgårde på loppemarked som er på en skole i nærheten her. Hadde ikke så mange planer om shopping der, men jeg synes det er litt artig å se. Var stappfult av folk og alle var som noen skikkelige gribber, så det ble bare en rask tur innom der. Vi hadde barnevogna med oss, så vi stakk bort til grusbanen som er litt lenger bortfor skolen. Det var skikkelig drittvær, men Zara fikk nå sprunget litt ifra seg, og plasket i vanndammene. 

Siden vi nå var i området så stakk vi innom treningssenteret som er der. Vi har litt planer om å komme igang med treningen igjen, så vi ville bare forhøre oss litt med de. Jeg er jo avhengig av å ha Olai med meg når jeg skal trene, så måtte bare forsikre meg om at det var ok. De har ikke barnepass, men det hørtes ut som de syntes det var greit at jeg hadde han med i vogna dit. For første gang i mitt liv har jeg ikke "kunnet" trene på mange måneder, og da har jeg selvfølgelig hatt veldig lyst. Håper og tror at jeg har litt ordentlig motivasjon i meg til å komme igang nå. Er bare så lei av å føle meg så dritt i kropp og sinn, så det MÅ vi gjøre noe med nå.

 

2 MÅNEDER

Den lille hjerteknuseren her er 2 måneder idag. Tiden går så fort, og han begynner å bli så stor. Egentlig vil jeg bare stoppe tiden, men samtidig vil jeg bare at han skal vokse å lære masse nye ting. Gleder meg sånn til å se lille vennen vår vokse seg stor. Vi har så mye fint i vente, og jeg er så uendelig glad for at vi har denne lille karen i livet vårt. Smiler og snakker masse med oss hver eneste dag. Ser på oss med sine trillrunde klinkekuleøyne som har den fineste fargen. Livet ass! 

Olaien har akkurat sovnet etter bad, stell, vippestoling og litt trasking. Nå skal mor og far se på litt serier på tv'n. God kveld!

 

HELG

Stikker bare innom for et lite fredagsinnlegg. Blir små og meningsløse innlegg her hver dag, men håper at det kommer seg litt etterhvert. Jeg må jo begynne en plass, så jeg er foreløpig fornøyd med at jeg klarer å faktisk blogge en gang om dagen. Jeg er så dårlig på å fullføre ting jeg starter på, så jeg har blitt enig med meg selv om at det her er en fin utfordring til meg selv. Jeg MÅ ikke blogge hver dag, og jeg blogger ikke fordi jeg vil blogge for noen. Jeg gjør det for å utfordre meg selv som person. 

God helg!

 

Synes innlegget fortjente bilde av den lille skjønnasen her. <3

OPPUSSINGSPROSJEKT

Blir vist bare slike sene kveldsinnlegg på meg. Dagene går i ett, og de stundene Olai sover litt lengere blunder blir jeg bare sittende å gjøre ingenting. Har nå fått gjort litt ikveld da. Sendte Vermund med Olai og Zara ut på tur idag etter jobb så jeg kunne prøve å få gjort noe vettigt her. Fikk brettet, sortert litt klær og laget middag i alle fall. 

Har litt oppussingsplaner her i hus. Har en koselig gyngestol som jeg FIKK gratis av en dame på finn, også en tripptrapp-stol som jeg skulle fått freshet litt opp. Fargen på gyngestolen er ufyselig synes jeg. Tripptrappen er ikke så ille, men tenkte å ta den i samme slengen. Hvis jeg uansett må kjøpe maling til gyngestolen så kan jeg bruke den på tripptrappen også. Har lest litt på nett etter tips. Der skriver de fleste at de har spraymalt stolene, for da unngår de at malingen skrapes av når du setter "platene" tilbake på stolen. Jeg hadde tenkt å bruke gulvmaling, men vi får se hva det blir til. Håper jeg får surret meg til å begynne med dette lille prosjektet da. Ting går litt tregt her om dagen så jeg må innrømme at jeg gleder meg til vi får litt mere rutiner på dagene. 

 

GULLSKATTEN MIN

Lille nydelige gullskatten min <3

TIDLIG NATT

God kveld!

Er bare innom for et raskt innlegg før jeg skal hoppe til køys. Jeg er så trøtt idag! Klokken er bare halv 9, men det stopper ikke meg fra å ta natten nå. Krysser fingrene for at lillemann kommer til å sovne like fort som ho mor selv.

Dagen idag har bestått av babysang og en tur på Sletten Senter. Veldig koselig med babysang så det skal vi helt klart dra på flere ganger. Har fått med oss en CD med alle sangene på så nå er det bare å øve både dag og natt. Olai var bare rolig å smilte masse den timen det varte. Så ut som han likte det veldig godt, så det får vi håpe fortsetter.

 

HAHA! Sjekk det trynet der. Vi fant nisselue til han så måtte bare prøve om den passet.

BYTUR

Idag hadde jeg avtale med en fra barselgruppen min at vi skulle møtes i byen for å gå på kafe, og å se litt rundt i butikkene. Vi skulle møtes klokken 11, men morningene er ikke det samme som da jeg var alene. I tillegg til baby så har jeg en hund som skal luftes og ha masse oppmerksomhet. Selv skulle jeg nå å dusje også, så det ble litt vel stressende. Håper vi finner en bedre rutine på det etterhvert.

Det ble jo en veldig koselig dag. Artig å bli kjent med nye mennsker, spesielt siden vi er i samme situasjon. En godt utnyttet dag i mammapermisjonen vil jeg påstå. Imorgen har vi planer om å møtes for å gå på babysang. Veldig spent på hvordan det er, og om det er noe vi kanskje kan begynne å gå på fast hver tirsdag.

Uken som gikk

Akkurat nå: 

Har holdt på med dette innlegget hele dagen. Men akkurat nå så har jeg endelig fått lillemann til å sovne for natten. Skal bare nyte roen foran skjermen før jeg skal hoppe til køys selv.

Ukens høydepunkt: 

Lønn kanskje? Og alle små ting som Olai lærer og finner ut av er så skøy å få med seg. Han lå alene i babygymmen tidligere i uka da jeg plutselig hørte en av lekene som laget lyd. Jeg sprang for å se, å ble så stolt da jeg skjønte at han var kommet borti leken med handa sin. Små gleder, måtte le litt av meg selv da. Det er vel typisk førstegangs-hønemor.

Ukens favorittmat:

Havregrøt med smør, kanel, tegatesse, honning og et glass melk til.

Ukens serie:

Sex and the City. Vet ikke helt hva jeg synes om den serien. Men jeg har nå bestemt meg for at jeg skal se den, så da får jeg gjøre meg ferdig med den.

Ukens musikk:

Helene Bøksle - Mitt land. Veldig fin sang som går på repeat her. Skal forresten på julekonsert med henne i Desember, gleder meg ihjel.

Ukens kjøp:

Julebrus? ;-)

Ukens nedtur:

Regn og dritværet som er her i Bergen. Ønsker meg litt finere vær så jeg kan gå mange trilleturer, og samtidig få trimmet Zara. Liker ikke klissvåt hund inne.

Ukens fokus:

Fokuset denne uken har vel vært å holde meg godter- og potetgullfri.

Ukens irritasjonsmoment:

Hmm, kommer ikke på noe spesielt. Været kanskje!? Men det må jeg vel bare venne meg til hvis jeg har skjønt det riktig. Vanlig Bergenvær!

Planer for den nye uken:

Har planer om en regnfri uke med mange trilleturer. Også må jeg få orden på klær her i hus. Nyvasket klær blir bare lagt her og der, har nå foreksempel en sprinkelseng stappfull av rene klær. Så bretting og organisering av klær MÅ vi få gjort snarest.

 

LITT OM DAGEN

Denne dagen har gått veldig fort, men det gjør meg egentlig ingenting. Jeg, Olai og Zara er alene fra fredag til mandagskveld. Det går fint det, men vi foretrekker å ha kjærest og pappa hjemme med oss. Han har jo vært både på militærøvelse og alene i Bergen når vi reiste til Alta, så det er vel ikke det at han trenger å komme seg bort fra oss. ;-) Håper jeg. Men jeg unner han denne reisen, en liten kosetur før han skal hjem til familielivet igjen.

Har vært på besøk nesten hele dagen. Da følger det med dårlig samvittighet ovenfor Zara som har vært alene hjemme. I tillegg så er det skikkelig drittvær her i Bergen for tiden, så det blir ikke altfor mange ordentlige trimturer på henne heller. Men jeg har heldigvis funnet noen store grusbaner 10-15 minutters gåtur fra oss, dit er det perfekt å gå for å sleppe henne løs så hun får sprunget litt fra seg. Skal prøve å komme meg dit hver gang sjansen byr seg. Perfekt liten trilltur for meg som ikke er kommet meg helt i formen ennå.

På snakk om det. Jeg har stått litt fast på vekten etter gravidkiloene en stund nå. Og godteri og potetgull har vært en hverdagslig ting her i huset. Jeg trengte meg en skikkelig avvenning før julen og all julegodt er her, så nå er jeg godter- og potetgullfri i en måned. På mandag har jeg vært i to uker og jeg er allerede gått ned 2 kilo. Det ER så deilig og motiverende. Så får vi bare håpe jeg klarer å begrense meg med snopet når denne måneden er over.

Har holdt på i nesten 4 timer for å få denne lille hissigproppen min til å sove, nå er han endelig i drømmeland. Og mor er litt sliten, så det blir vel kvelden her om ikke så veldig lenge.

OPPSKRIFTSBOK

Det siste halvåret er jeg blitt veldig glad i å bake og lage forskjellige nye middagsretter. Da blir det mye leting på nett etter gode oppskrifter og tips. Men jeg har sett meg dritt lei på å bla frem og tilbake på telefonen for å finne ut hvor mye ingredienser og når skal jeg putte i hva. I tillegg slår skjermen av seg etter noen minutter. Begynte da å lete etter en oppskriftsbok så jeg kan skrive inn de oppskriftene jeg blir å bruke flere ganger. Men det å finne en fin oppskriftsbok var enklere sagt enn gjort. 

Har lett gjennom alle internettsider, og stoppet på alle butikker jeg kunne tenke meg har slikt. Men nope. Så da jeg gikk forbi en Norli butikk igår tenkte jeg at nå skal jeg se om de har inne noen fine notatbøker som jeg kan bruke. 

Det var da jeg fant den kule boken her. De hadde mange forskjellige mønster og farger av denne typen, og jeg syntes den var helt perfekt til mitt formål. Gleder meg til å begynne og skrive i den. Tenker jeg skal bruke litt farger og mønster rundt alle oppskriftene. Rett og slett gjøre det til en liten hobby. Så får vi se om jeg noen gang får satt meg ned med det. ;-)

PRØVER IGJEN

Da prøver jeg meg her igjen. Har jo aldri fått inn en rutine på denne bloggen, så det blir et innlegg en gang i halvåret liksom. Er tydeligvis helt elendig på rutiner, kjenner vel kanskje det igjen fra mitt virkelige liv også. Jeg har veldig lyst til å blogge, så vet ikke helt hva det er som skal til for at jeg skal klare å blogge som jeg vil. 

Nå er det jo også litt mindre tid til å gjøre akkurat hva jeg vil, da det meste av oppmerksomheten er rettet mot min lille Olai. Føler at jeg har mye på hjertet jeg har lyst å skrive ned og sende ut, men føler også at det blir mye rot med setninger og ord her hver gang jeg skal skrive et innlegg. Når jeg ikke går på skole eller har en jobb der jeg må skrive rett og ordentlig så blir det fort bare vanlig facebook-norsk som ligger i hodet mitt. Jeg har nok godt av denne "læringen" dette også kan gi meg. 

Meg og min lille familie.

NYE BLANKE ARK

HEISANN!

Endelig tok jeg meg til å begynne å skrive litt her. Har tenkt på det så mange ganger, men det har bare av en eller annen grunn ikke blitt før nå. Vi har straks bodd i Bergen i 2 mnd. Faktisk 2 HELE mnd! Det er litt sykt å tenke på. Jeg trives så godt her, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg flyttet hit. Tror nok det er det beste valget jeg har tatt hittil i livet mitt. Det bare kjennes så rett og føles så utrolig bra! Anbefaler alle som føler at de trenger en forandring i livet sitt, GJØR DET! Gjør noe drastisk som du kanskje har tenkt lenge på, men som du føler at ikke går. Alt går! Du får til det du vil.. Hvis du hadde sett på omstendighetene og flere ting i livet mitt så hadde ikke det her gått for oss heller, men vi (jeg) bare bestemte oss, og gjorde alt for at vi skulle få det til. 

Sitter i skrivende stund å ønsker og håper og ØNSKER OG HÅPER på at vi får oss en Augustbaby. Kan se ut som det her blir en Septemberbaby akkurat nå. Formen er altfor fin, og de få "tegna" jeg får på at kaaanskje det begynner noe nå, de varer ikke lenge. Så her er det nok bare å smøre seg med tålmodighet. Jeg er jo så heldig at jeg er i så fin form, så det er ikke noe stress sånn sett.

Jeg har så lyst å få til å skrive litt på den bloggen her, skal veldig prøve på å få det til også. Men jeg ser jo gang etter gang at det er lettere sagt enn gjort. Håper noen vil følge med på meg her etterhvert da, det hjelper jo litt mer på motivasjonen.

 

Bergen

Nå starter et nytt kapittel i livet mitt. Jeg kjenner at jeg gleder meg sånn, og er virkelig klar for hva livet har å by på. Etter å ha stått litt fast i noen år, er vi endelig klar for å ta ting fem skritt videre. I begynnelsen av Juli flytter vi nemlig til BERGEN. Ikke den plassen jeg hadde sett for meg å flytte til, men jeg ser veldig fram til det. Har et stort behov for å komme meg bort fra Alta for en stund. Til en ny plass, starte litt på nytt. Jeg prøver å være litt realistisk og ikke tro at alt blir bra bare jeg kommer meg bort. For det kommer ikke til å skje. Her må jeg nok gjøre masse for at jeg selv skal få det slik jeg vil. Derfor tenker jeg å starte litt på nye blanke ark, leve masse og nyte livet. Gleder meg til litt bedre vær da, og det har jeg veeeeldig store forhåpninger om.

Alt jeg har sett for meg og planlagt inni hodet mitt, kommer nå til å bli annerledes. Vi får babyen våres på en helt ny plass med bare nye folk. Søstrene til Vermund bor i Bergen da, så vi blir ikke helt "alene". Jeg har hatt store bekymringer for at babyen vår kommer ut til en verden full av negativitet, stress, ulykkelighet. Det fortjener han ikke. Han fortjener at ting rundt han er stabilt, med lykkelige mennesker og håp for framtiden. Her i Alta har jeg havnet i en negativ sirkel som jeg ikke klarer å komme meg ut av. Håper og tror at dette er akkurat hva jeg trenger. Det føles iallefall slik nå, og det synes jeg er det viktigste. 

Har bare noen dager igjen å jobbe, så er det kun baby og flytting som skal konsentreres om. Da har jeg en hel måned på å finne litt ro, samtidig som jeg skal pakke å selge unna alt vi eier og har. Kanskje jeg får til å blogge litt også. Gleder meg til å skrive og ta de som vil med på reisen vår. Vi har så sinnsykt mye å se fram til det neste året, så mye nytt som skal skje. Veldig takknemlig for alle muligheter og for alt som skal komme. <3

 

lenge siden

Hoh! Da havnet jeg inn her plutselig.. Med ingen aning om hva jeg skal skrive. Følte bare plutselig for å skrive et innlegg. Ser at det er noen nå og da innom for å se, skjønner at det ikke er flere, for å si det sånn. 

Fremtiden ser litt lysere ut for meg akkurat nå, har fått sluppet masse av det negative bort. Nå er det bare noen uker igjen, så er det kun flytting og baby som står på lista min. Gleder meg til å starte litt på nytt, sleppe bort alt det negative som har surret rundt i meg så altfor lenge. Vet jo at det kommer ikke til å skje av seg selv, så jeg må nok bare fortsette å stå på. Gjøre en innsats selv for at ting skal bli så bra som jeg vet de kan bli. Det er så mye nytt, ny plass, nye folk, ny innstilling. Åååh hvor jeg gleder meg.

Lille baby i magen har det bare bra. Var hos jordmor på Onsdag, og der var det ingenting å sette fingeren på. Vokser som han skal. Kjenner at det er litt tilvenning som skal til for å kalle "han", det blir så fort til "den". Men min baby er ikke noe "den". :-p

Da har jeg iallefall hørt ifra meg her, gleder meg til å blogge mer etterhvert. Når det skjer litt mer spennende ting i livet mitt enn det har gjort. Men tenker at jeg har masse fremover som jeg vil dele med de som vil følge med, så håper at statistikken går litt oppover etterhvert. :-)

alene og forlatt

Hei fra senga!

Kommet fra jobb for ikke lenge siden, da ble det senga veldig raskt. Vermund er på militærøvelse i disse dager, juhuuu! Jeg er IKKE glad i å være hjemme alene, så jeg har gruet meg veldig til disse ukene. Han dro på mandags morgen og kommer hjem igjen på neste torsdag, så tilsammen 11 dager skal vi være borte ifra hverandre. Har hittil bare fått noen få meldinger siden mandag, og jeg kjenner det er tungt å ikke høre noe fra han. Ennå en uke igjen :-(

Til vanlig når han har vært borte så har jeg vært livredd. Sovet med lyset på, lagt meg i senga så fort jeg kom hjem fra jobb og blitt der resten av dagen, såvidt turt å pusse tennerne da jeg føler at det står noen bak meg. Ganske hysterisk med andre ord. I tillegg blir jeg alene med alle tankene mine, som gjerne går over i det negative når jeg er lenge alene. 

Mange tenker sikkert at det er bare bæs. Er jo veldig mange som har menn som f.eks er på bortearbeid og kun ser hverandre i helgene. Men jeg og Vermund er vant til å være med hverandre, å da blir det ekstra stort savn når vi skal være fra hverandre. Vi trives i hverandres selskap, og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte.

Det er blitt så trygt og godt å ha han rundt seg, og jeg tror det har stoppet meg fra å bli ordentlig deprimert. Når vi er sammen så blir det lettere å glemme alle vonde tanker og annet skit som opptar hjernen.

Hittil har det faktisk gått veldig greit å være alene. Men forandringen fra alle andre ganger han har vært borte er at nå har jeg Zara, så det er kanskje det som gjør det bedre. Ho har fått ligge på gulvet på soverommet med meg, og da har jeg til og med hatt lyset av! Men jeg kjenner at jeg våkner flere ganger på natta av at ho tripper frem og tilbake på gulvet her. Så vurderer om ho må ligge i gangen i natt igjen. Vi får se!

Nå kjenner jeg at trøttheten tok overhånd, så Godnatt fra denne damen!

usikker fremtid

Alt er bare rot! Føler at ingenting er som det skal være, og alt er så usikkert akkurat nå. Liker ikke å ha det sånn her. Jeg er en person som liker å planlegge og ha kontroll. Når jeg da ikke har det så blir alt kaos i hodet mitt. Verste av alt er at jeg vet at det ikke ordner seg med det første heller. Fikk et tips av min mormor for noen dager siden om å finne nordavind når den kommer, stille meg i den å rope å hyle alt jeg klarer. Og det er akkurat det som frister mest akkurat nå.

Jeg har ikke lyst å få en baby inn i alt kaos og usikkerhet. Jeg blir så frustrert av det her at jeg klikker snart i vinkel! Jeg blir så misunnelig når jeg ser alle andre mennesker og tenker hvor heldig de er som sikkert har alt i orden. Hus og hjem, baby, kjøretøy, økonomi osv. Da sitter jeg igjen med en følelse av at jeg er mislykket. Jeg har så mye forskjellige følelser inni meg, på samme tid. Stor glede over babyen våres, men samtidig så føler jeg at alt annet er dritt. Heldigvis er vi to om dette, jeg er så heldig som har Vermund. Vi har klart oss igjennom så masse helt fra starten av forholdet vårt, og jammen skal vi to klare oss videre <3 Uansett hva som kommer på vår vei.

Igår var vi hos jordmor. Ho spurte om vi ville høre hjertelyden, og det var jeg av en eller annen grunn ikke forberedt på. Så jeg ble litt bekymret, men selvfølgelig ville vi jo det. Vi ble forberedt på at vi ikke måtte bli redd hvis ho ikke fant den, og det kunne ta litt lang tid. Vææææ! Men da ho satt den greia på magen så fant ho den med det samme. Det var så deilig! De hadde også et lite ultralydapparat så vi fikk se litt bevegelser inni magen. Så det var jo en fin opplevelse oppi all annen usikkerhet.

Nå når solen er begynt å skinne så kjenner jeg at jeg gleder meg ekstra mye til sommeren. Sommer er min årstid <3 Håper vi får en fin sommer med masse fint vær og deilige sommerkvelder. Når sommer/høst kommer så gleder jeg meg alltid til vinter. Tenker at det blir så koselig med masse sne og mørke. Men når den kommer så er det jo aldri som forventet. Masse snø overalt, glatt, kaldt, regn. Nei fysj. Nå er det bare å se frem mot sommeren å håpe at vi er så heldig at vi kan få en fin en for en gangs skyld. En siste fin sommer før babyen våres kommer! Vi har jo så masse fint å se frem mot, håper ting kan ordne seg fortest mulig så vi kan se med glede mot fremtiden vår. Det er det eneste som betyr noe akkurat nå. For den eneste plassen vi skal nå, er inn i fremtiden.

besøk

Dagene surrer og går. Tante Stine, Tage og Markus er på Altabesøk. Det er bestandig like koselig. Alle i familien samles og koser oss å spiser masse god mat og snop. Sånn veldig typisk når vi er med Tante Stine, da er det ingen som sulter. Søndag var vi i Bollo på tur, veldig koselig. Grille mat og være ute i den fine naturen våres. Igår gikk vi tur før jobb, men med en megasprø Zara. Var ikke langt ifra at jeg ga bort hele hunden. Men tror vi er blitt venner igjen, vi får se om ho oppfører seg idag. 

Innimellom blir det også besøk til min kjære Bestefar. Han har kreft, så nå er det bare å besøke han mens vi ennå har muligheten. Kreft er noe hersens dritt. Så urettferdig. Bestefar kunne ennå hatt mange gode år sammen med familien sin.

Kjenner hver dag at jeg har så lyst til å skrive et innlegg. Men kommer ikke på hva jeg skal skrive om. Orker ikke sånn der idag har jeg gjort det å det nå skal jeg gjøre det også skal jeg sove, osv. Også kjenner jeg litt på det at om det i det hele tatt er noen som leser her. Ser jo at det er litt sideklikk her, men vet jo ikke om det er kjentfolk eller om det bare er randoms som klikker seg inn her. Men det er jo meg selv som har valgt det da jeg ikke har "offentliggjort" bloggen helt. Skal nå prøve og fortsette om ikke det miste for meg selv. Fint å se tilbake på. Blir nok også litt gravidesnakk etterhvert om dere vil det eller ikke. 

 




 

 

 

litt syk

God kveld fra sofakroken!
Her har jeg ligget i noen dager. Er desverre blitt syk, nå på tredje dagen. Slapp i formen, vondt i hode og kropp. Kjenner at det føles litt meningsløst å ligge her når det er kaos rundt meg i huset. Når jeg først skal ligge hjemme på dagene så kunne jeg heller tenkt meg å få ryddet og vasket litt her. Men det får bare vente. Rart hvor mye rot to mennesker og en hund kan lage. Ikke nok med at jeg å Vermund roter, men Zara kommer daglig opp i stua med skitne sokker og truser... I tillegg til alt søppelet ho sitter å river i biter.

Tross sykdom så måtte jeg på min første svangerskapskontroll igår. Måtte vente i nesten 1 time på venterommet, og det var grusomt. Hadde så ondt i hele kroppen at jeg hadde lyst å skrike litt. Trodde jeg skulle svime av en stund, så skulle gå på bade å drikke litt vann. Fikk sjokk da jeg så meg i speilet. Helt mørk rundt øynene, og kritthvit ellers. For uvitende så jeg sikkert dopa ut. Men, greit å få den timen overstått. Var selvfølgelig så sent på dagen at vi ikke nådde å ta de prøvene jeg skulle ta, så da måtte jeg komme tilbake idag tidlig. Fikk også beskjed om at jeg måtte ta glukosebelastning, og det har jeg hørt var grusomt. En veeeeeldig søt sukkerdrikk som jeg måtte drikke på noen minutter, forferdelig kvalmende. Fikk kun drikke en slurk med vann før jeg tok den, og en liten etter. Måtte faste i timene før man skulle ta den, også måtte jeg sitte i to timer på venterommet før de skulle ta ny blodprøve. Det gikk heldigvis greit. Var nær ved å spy flere ganger, men testresultatet var fint så da er det bare å være fornøyd. 

Var akkurat ute og henta Zara, kjenner jeg blir forferdelig sliten av den hunden i blant. Ho har et lite tisseproblem! Når ho er redd så tisser ho, når ho er glad så tisser ho, hver gang ho møter nye folk så tisser ho. Så nå når jeg tok henne inn så tisset ho fordi ho ble så glad, så sprang ho inn i stua og fikk skikkelig tulltak, springer frem og tilbake i hele stua under alle bord og stoler. Så skal jeg ha henne til å stoppe, men det var vanskelig. Måtte tilslutt ta tak i ho for at ho skulle stoppe, da tissa ho IGJEN!! nmja#@mfkd2&€# Hvis det er noen som har hund og har tips til hvordan vi kan kvitte oss med problemet så hadde jeg blitt veldig glad. Har hørt fra flere at det må bare vokses av. Men jeg kjenner at tålmodigheten blir mindre og mindre for hver gang det er ny tisseepisode. Og det er hver dag.

Hoj, det ble plutselig en ganske lang tekst her. Skal runde av her nå å se om jeg finner meg noe å spise. Det er ikke veldig mye mat i hus, og jeg ER så lei av å spise brød til et hvert måltid. Ikke orker jeg å lage meg noe mat alene heller. Drukket to glass med oboy til middag foreløpig, kjenner magen rumler etter noe mer mettende.

lillevenn

 



 

Ingenting gjør mitt hjerte gladere. <3 Klor deg fast lille babyen våres.

levi neste

Jeg skal til Levi for første gang! Gleder meg veldig, tror det blir skøy. Skal på "julebord" med jobben til Vermund fra Torsdag-Søndag. Så det blir en stor gjeng som drar ilag, med felles buss. 

Blir godt med en liten tur bort fra alle hverdangens gjøremål. Men gruer meg til å dra fra lille Zara våres. Trodde aldri jeg skulle være en som hadde vanskelig for å dra bort fra en HUND. Men, der har dere meg nå......

Blir litt dårlig med oppdateringer her, av en eller annen grunn. Før jeg startet bloggen så følte jeg at jeg hadde så masse på hjertet og så mye jeg ville skrive om. Men nå når jeg har muligheten så har jeg rett og slett ikke peiling på hva jeg skal skrive om. Er jo ikke så spennende med å bare fortelle hva jeg gjør hver dag, for det er ikke mye.

 

Her var nå iallefall et lite bloggtegn fra meg til de som er her inne å sniker hver dag. Ser det er noen, det er jo et godt tegn da! Fortsett å ha trua på meg. ;-)

evig hårprosjekt

Er vel ikke noe nytt at folk ser meg med ny farge på håret. Det farges titt og stadig, jeg er nesten blitt avhengig av forandring. Ikke nødvendigvis fordi jeg må ha forandring, men jeg føler meg aldri fin nok. Enten fører fargen med seg mye styr, eller så må jeg bare ha litt forandring så jeg kanskje føler meg litt finere. Akkurat nå har jeg mørkebrunt hår, men på onsdag venter en ny frisørtime. Da blir det noe helt nytt igjen. 

Det er nesten litt frustrerende, fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å bli fornøyd uansett. Kanskje i noen uker-mnd, så er det påan igjen. Vet nok selv at det er mer en håret som må gjøres noe med, det er jeg helt klar over. Men det er så vanskelig å jobbe med de riktige tingene, men det er der jeg må begynne. Har noen andre ting som opptar mye av tankene min for tiden, som gjør selvtilliten min enda dårligere, og som gjør at jeg ikke helt klarer å konsentrere meg om de riktige tingene. Håper at ting ordner seg fort, slik at jeg kan jobbe med meg selv og fremtiden min. For det er dit jeg skal. 

Føler at det blir litt mye negativt her på bloggen, men sannheten er at hverdagen min ikke er så fin for tiden. Og jeg kommer ikke til å skrive om alle de fine tingene når det er så mye negativt som opptar tankene mine. Her får dere sannheten, så får du velge selv om du vil lese. 

 








Her var meg med rosa hår i sommer. Likte det egentlig veldig godt, men måtte farge det ganske ofte og jeg mistet en del hår når jeg farget det med en sånn fargekur. Men det blir nok helt sikkert rosa en gang i fremtiden også :-)

helg overstått

Idag har vært en skikkelig sløvedag. Bare ligget foran tv'n og spist godis. Tok oss en tur til lathari så Zara fikk rørt litt på seg, men der var det veeldig glatt. Fikk nå lekt litt og sprunget etter laserlyset som V hadde med seg.

Igår var det grått og trist vær, men V hadde lovt å hjelpe til på hytta i bollo, så da var det bare å komme seg dit opp. En god unnskyldning for å få brukt nyscooteren da! Veldig deilig å ha sin egen. Har vært så trasig hvert år når alle har fartet rundt på fjellet, mens hvis vi skulle opp så måtte vi avtale med lån av scooter og masse styr. Nå kan vi dra når som helst, det er veldig befriende. Gleder oss bare til masse godt vær, da blir det knallfint med masse fjellturer.

Nå er det bare å ta fatt på en ny uke. Bestandig like kjedelig, men ny uke, nye muligheter. Satser på en bedre uke enn den som var.

 











 

stikke fra alt

Kjenner ofte en lengsel etter å bare stikke fra alt. Idag er en sånn dag. Og bare legge ut huset til leie, få oss jobb en helt annen plass å bare FLYTTE. Prøve noe nytt. Starte litt på nye blanke ark med nye folk. Det verste er jo at det hadde gått fint. Det er jo så mange som gjør det. De får det til, så hvorfor skulle ikke vi det? Livet er for kort til å sitte å vente med å leve det livet man vil leve, man må bare gi gass. Også må man bare klare å ta det skrittet. For nå så blir det nok bare med drømmen.... men en dag! En dag!

 



 

Mitt verste mareritt

Det her innlegget har jeg skrevet for litt over ett år siden. Fant det plutselig i arkivet når jeg logget meg inn her, og nå er det kanskje litt enklere for meg å poste det. Har enda mistet en gang til etter det her. Da var jeg i uke 7, så det var jo litt tidligere. Men fortsatt veldig vond opplevelse, håper jeg aldri trenger å oppleve det igjen.

 

 

Jeg var akkurat kommet inn i uke 14 av svangerskapet. Vi gledet oss så mye over den lille som vokste i magen. Fulgte med på utviklingen inni der, hvor stor babyen var blitt, hva den kunne gjøre nå. 

Det begynte med noen pittesmå blødninger. Jeg hadde tenkt at vist jeg får blødning, så kommer jeg til å få panikk. Men samtidig hadde jeg jo hørt og lest om hvor vanlig det var. Jeg kjente jeg ble veldig bekymret, men prøvde likevel å ta det med ro. Da jeg igjen fikk en liten blødning etter noen dager, så tenkte jeg at nå SKAL jeg til legen. Bedre å få sjekket meg enn å gå rundt å være bekymret.

Bestilte en akuttime til fastlegen min på morgenen, fikk time kl. 13. Begynte på jobb kl. 13, så jeg sa bare ifra at jeg blir litt forsinket. V skulle være med meg, men han slapp meg av hos legen, så skulle han kjøre å parkere bilen, og samtidig stikke innom megleren med noen papirer. Jeg nådde å komme inn til legen før han kom. Legen forsikret meg om at det var veldig vanlig, at det helt sikkert kom til å gå bra. Roet meg ned på det. Tenkte at dette går bra, men jeg vil bare være sikker. Legen fikk fikset gynekologisk ultralyd til meg, så jeg måtte bare sette meg i gangen å vente til jeg ble hentet.

V kom heldigvis mens jeg ventet, så der satt vi begge spente, men nervøs. I ettertid er jeg SÅ glad for at han ble med meg, hadde vært en forferdelig beskjed å få alene. Vi ble hentet inn, gynekologen spurte litt spørsmål. Virket på henne som at dette var en vanlig prosedyre. Mange som kom til henne å var bekymret, men det brukte å gå bra. Så kunne de gå ut av rommet med den bekymringen løftet av skuldrene. Det var det jeg også hadde planlagt i hodet mitt. 

La meg ned for å bli undersøkt, så at det var mer blod enn det hadde vært tidligere. Ultralydskjermen ble slått på, opp kom babyen. Så stor den var blitt siden sist. Men siste gang vi var på ultralyd så man det lille hjertet som slo fort på skjermen. Gynekologen sa "her er det desverre ingen hjerteslag". Virket ikke som om hun heller var forberedt på det. Hun prøvde å trykke på magen min å se om babyen rørte på seg. Ingenting. 

Der knakk vi sammen begge to. Lille babyen vår var død. Og som vi hadde gledet oss over den lille som vi trodde vokste seg stor i magen. Det var en "missed abortion". Babyen hadde allerede vært død i 2 uker. Inni meg. Såå grusomt å tenke på. Alle planene vi hadde for fremtiden inkluderte jo den lille babyen vi skulle få. Vi hadde hastet med å få oss en ny plass å bo før jeg skulle bli høygravid, kjøpt oss vårt eget store hus. Planlagt hva som skulle være babyrom. Jeg hadde funnet vogna vi skulle kjøpe når den tid kom. Hadde begynt å undersøke navn. 

Jeg kjente bare at alt raste sammen der å da. Gyn satt opp time i hammerfest til dagen etterpå, så nå var det bare å dra hjem å vente. Vi skulle ha visning på leiligheten dagen etterpå, men der var det KAOS! Mamma klarte ikke å være på jobb etter den grusomme nyheten, så ho ville komme en tur innom oss. Ho tok med seg alle de skitne klærne våre, å sa at ho kom tilbake senere med flere som kunne hjelpe oss å vaske leiligheten. 

Vi dro til hjem til trans for å sove. Begge var knust, og å være alene i leiligheten fristet ikke for noen av oss. Tidlig morgen etter bar det til Hammerfest sykehus. Der tok de en ny ultralyd for å bekrefte at det var dødt. Jeg satt med et lite håp om at gynekologen kanskje hadde sett feil, men der var fortsatt ikke liv. Så bar det inn på fødeavdelinga hvor vi fikk vårt eget rom. Vi skulle først prøve oss på noen tabletter for å se om fosteret kom ut av seg selv, men etter mange forsøk så satt de meg på venteliste til operasjonssalen på kvelden. Det hadde vært en lang dag og noen laaange timer. Jeg fastet så hadde ikke fått i meg noe mat på hele dagen, og vann fikk jeg kun i små mengder. Jeg ble trillet til operasjonssalen, der var sikkert 6-7 stk som skulle utføre utskrapningen på meg. Min første "operasjon", og første gang jeg skulle få narkose. Var en skremmende men samtidig "spennende" situasjon å være i. Jeg husker bare at jeg sovna mer og mer inn, og i det neste så ligger jeg på oppvåkningen. Da var jeg så utslitt, og hadde veldig vanskelig for å våkne opp. Men nå var det ferdig. Ingen baby inni meg. En veldig tom følelse.

På hele dagen vi var på sykehuset hadde jeg omtrent ikke grått en eneste tåre, men så fort vi satt oss i bilen så gikk det opp for meg hva vi akkurat hadde vært med på. Jeg gråt meg i søvn, og sov heldigvis hele den to timers kjøreturen hjem.

Det sterkeste og mest tragiske jeg har vært med på. I tillegg var det så sterkt å se hvordan V reagerte på hele situasjonen, og hvor tungt han også tok det.

 


Har fortsatt ultralydbildet fra da jeg mistet første gangen. Her var jeg ca. uke 6.
 

ny start

Etter mye om og men, har jeg nå endelig bestemt meg for at jeg skal begynne å blogge. Vet ikke hvorfor jeg kjenner en sånn stor trang til det, men det er nå en følelse jeg har og har hatt lenge. Har bare ikke turt å ta skrittet. Kanskje jeg har mye på hjertet jeg gjerne skulle fått ut. Kanskje fordi jeg vil ha en "ny start". Ikke nødvendigvis fordi jeg må skrive til noen, men bare fordi jeg vil og føler for det.

Føler meg litt teit og rar, når jeg tenker hva folk vil si om at jeg gjør det. Og det er vel egentlig det som trigger meg litt ekstra til å begynne å skrive. Bare og ikke bry seg om hva andre mener og sier og tenker. Her vil jeg skrive om meg og mitt liv, både gleder og sorger. Målet mitt er ikke å få masse folk til å følge meg, men her har de som vil muligheten. Det her er mer en ting for meg og mitt. Fint og kunne lese og se tilbake på. Få ut litt rare og forskrudde tanker og meninger.

 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » August 2017
hits